Ta barna på alvor – gi dem klagerett nå!

Dessverre er det mer aktuelt enn noen gang å stå opp for barns rettigheter, så de ikke blir straffet for voksnes feilgrep. I Framfylkingen setter vi alltid barnas beste først, og nå roper vi igjen ut at regjering må signere den tredje tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen! Vi orker ikke å være en del av et sorteringssamfunn hvor lovverket og forskjellige rettigheter definerer noen barn som mindre verdt enn andre. I Framfylkingen forstår vi ikke hvorfor de mest sårbare gruppene i samfunnet skal ha dårligere rettssikkerhet enn resten av befolkningen. Vi krever at regjeringa signerer og ratifiserer barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll nå!

 

#barnførst – la oss hjelpe de som trenger det mest
Aldri tidligere, siden Barnekonvensjonen så dagens lys, har det vært mer viktig å stå opp for barns rettigheter enn nå. Framfylkingen, og mange andre interesseorganisasjoner, jobber stadig for å få regjeringen til å signere tillegget om å gi barn rett til å klage sin sak til FNs Barnekomité. Denne retten gjelder alle barn, men i dag er fokuset vårt særlig på barn i flyktningleirer, og barn som kastes ut av landet for andres feilvurderinger. I Framfylkingen forstår vi ikke hvorfor de mest sårbare gruppene i samfunnet skal ha dårligere rettssikkerhet enn resten av befolkningen.

– Det er tragisk, og dypt urettferdig, at regjeringen ikke gir de samme rettighetene til asylbarn som de gir andre norske barn. At regjeringen for alvor kan mene at disse barna er mindre verdt enn våre egne barn er bare hjerteskjærende, sier generalsekretær i Framfylkingen, Tonje Tovik. – Kan det gå an for kun et øyeblikk å prøve å sette seg inn hvordan du ville tenkt om det var deg selv, eller noen av ‘dine egne’ som hadde strandet der? Hadde du tenkt det samme da? Eller hadde du ønsket at noen viste barmhjertighet?

Barna i Moria, flyktningleiren på Lesvos
I flere år har vi sett barn bli utsatt for en helt umenneskelig behandling og gå til grunne i flyktningleirer rundt i verden. Særlig tilstanden i overfylte Moria, på Lesvos, har hatt stort fokus i norske media. Etter stort påtrykk fra interesseorganisasjoner har styresmaktene nå endelig startet å hente hit femti av de mest utsatte barna, noe vi mener er altfor lite. Norske myndigheter må åpne for at mange flere av de utsatte barna får komme hit og få en sjanse til en trygg oppvekst.

Vi har sett mange reportasjer fra flyktningeleiren Moria, og det er fæle bilder som slår mot oss. I flere år har vi vært vitne til den tragedien som utspiller seg under umenneskelige forhold i flyktningeleiren. At mennesker i det hele tatt kan leve under disse forholdene framstår som ufattelig. Hva dette gjør med et barnesinn kan vi knapt forestille oss, de er fratatt nesten alt, og har knapt nok et minimum for å i det hele tatt eksistere.

Barnepsykolog og feltarbeider i Leger Uten Grenser, Karin Glatz Brubakk, har vært på besøk i leiren ni ganger. Hun forteller i et intervju i VG at 36 % av flyktningene i leiren er barn, og de er sterkt preget av livet der.

Brubakk forteller om inhumane forhold og at den psykologiske effekten på menneskene som lever under disse forholdene er ekstremt skadelig, spesielt for barna. – Rent psykologisk er barna til dels så syke som jeg ikke har sett før. Noen av barna er helt apatiske. De har sluttet å ha interaksjon med omverdenen. De sitter stort sett med lukkede øyne. Noen må mates for å i det hele tatt få i seg mat. Det er ekstremt skadelig å leve under slike betingelser.

Det er ikke noe privatliv. Fire kvadratmeter å leve på. Stå i kø for å få utdelt mat, stå i kø for å få vann. Sitte i teltet og vente. Ingen lekeplasser, ingen skoleaktivitet. Man får forlate leiren tre timer i uka. Du er i prinsippet i et utendørs fengsel hele uka, bortsett fra de tre timene.

Framfylkingens generalsekretær er helt klokkeklar i sitt syn på hvilke synder vi som nasjon er med å begå når vi vender ryggen til situasjonen i flyktningleiren generelt, og Moria spesielt. – Norge er en nasjon som er stolt av sine humane og demokratiske tradisjoner, men i denne forferdelige saken må vi spørre om hvor lite omsorg og hjelp det går det å gi uten å bli del av denne skampletten i verdenshistorien? Hvor går grensen for hva vi kollektivt kan vende oss vekk fra og frasi oss ansvar for? Noen personer gir mer ressurser enn de selv har for å bidra med å hjelpe, og de tar mer ansvar enn de kan bære. Samtidig vil de fleste, og deriblant de som faktisk har makt og ressurser, ikke engang løfte blikket mot denne katastrofen. Vi må se de store sammenhengene og innse at våre barn og våre medmennesker utsettes for et historisk etisk feilgrep!

et øye som viser speilbilde av et gråtende barn

Barn er alltid de største taperne i krig og konflikt. Foto: Pixabay/ Alexis Photo

Uskyldige barn som kastes ut av Norge
På bakgrunn av hendelser de selv ikke rår over, kastes det stadig barn ut av Norge. Vi har sett alt for mange eksempler på hvordan barn som har vokst opp her i Norge kastes ut på grunn av andres feilvurderinger. Dette er barn som har vært her i flere år, som har hatt oppveksten sin her. Barna har norsk skolegang, og har skapt seg et nettverk og et liv her. Flere opplever å bli kastet ut på bakgrunn av hendelser de selv ikke rår over eller kan kontrollere. Opp gjennom årene, siden 2012 da det tredje tillegget til barnekonvensjonen kunne ratifiseres, har det vært mange tilfeller av utkastelser av barn, og det er mange enkelttilfeller vi kunne skrevet om.

Særlig aktuelt i nyhetsbildet denne vinteren er utkastelsen av Mustafa Hasan (18), som etter 13 år her i landet har fått et vedtak om utkastelse fordi han nå er myndig. Riktignok har han fått innvilget en utsettelse til han er ferdig med skoleåret sitt, men like fullt er utkastelsen vedtatt. Bakgrunnen er at moren hans oppga feil nasjonalitet, ved ankomst til Norge som asylsøker, for seg og barna sine i 2008. Moren er palestinsk, men ble gift i Jordan, og følgelig er barna jordanesiske. Moren skrev at hun og barna var palestinske da de ankom Norge.

Mustafa og broren var henholdsvis bare 5 og 6 år gamle da de ankom Norge, og etter 13 år her er de etter alle praktiske formål helt integrert og norske. De har sin utdannelse og sitt nettverk her. Broren på 19 år har fått innvilget opphold, så det er virkelig ubegripelig at Mustafa har fått avslag på sin sak. Brødrene er ressurser, de kan gi tilbake til samfunnet etter endt utdannelse. Vedtaket om utsendelse til Jordan, et land Mustafa ikke kjenner, er nesten ufattelig.

Brødrene Mustafa og Abdi. Foto: opprop.net

På opprop.net er det en signaturkampanje for å la Mustafa Hasan få permanent opphold i Norge.

Lovfestet forskjellsbehandling av enslige mindreårige asylsøkere
Denne uka ble det også kjent at regjeringen har kommet med forslag om å lovfeste at barn som er enslige mindreårige asylsøkere skal få et dårligere omsorgstilbud enn andre barn. Det er barnevernet som har ansvaret for mindreårige som er under offentlig omsorg her i landet, men det har lenge vært en praksis at mindreårige asylsøkere i mottak er underlagt Utlendingsdirektoratets (UDI) ansvarsområde. Dette fører til at asylbarna er underlagt en etat som ikke har samme spesialkunnskap om barn, og barn med ekstra utfordringer, som Barnevernet har. Dette er en diskriminerende forskjellsbehandling av barna, og nå vil regjeringen altså lovfeste denne forskjellsbehandlingen.

Barna er uskyldige i de voksnes handlinger, barna har rettmessig krav på å bli hentet hit, i sikkerhet. Trenger vi si mer? Ja, det må skje raskt for vi har ingen barn å miste. Ta barn på alvor nå, og la barna komme hit og få bli her.

Blant annet har Redd Barna tatt til ordet for at omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år må ligge hos barnevernet, og reguleres i ny barnevernslov som for alle andre barn i Norge. De har en underskriftskampanje gående der alle kan signere og stille seg bak dette kravet.

Barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll
Helt siden det ble mulig for FNs medlemsland å signere og ratifisere den tredje tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen, i februar 2012, har Framfylkingen og andre barneorganisasjoner jobbet for at norske styresmakter skal ta barnas rettigheter på alvor. Blant annet har Redd Barna har uttalt at klageordningen er det viktigste fremskrittet for barns rettigheter siden Barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling. Nå, mer enn åtte år etter tilleggsprotokollen var klar, har regjeringen fremdeles ikke signert og ratifisert den.

Den tredje tilleggsprotokollen er en klageordning som gjør det mulig for barn og deres representanter å fremme individuelle eller kollektive klager til FNs Barnekomité. Dette kan de gjøre dersom de mener barnets rettigheter ikke er oppfylt, når det er grunnlag for å hevde at et lands lovgivning eller praksis krenker Barnekonvensjonen.

Barnerettighetene står generelt sterkt i Norge. Vi fikk verdens første barneombud i 1981, en ordning som nå har spredd seg til over 70 land. I 2003 ble barnekonvensjonen norsk lov, og i 2014 kom sentrale rettigheter for barn inn i grunnloven. Men flere viktige utfordringer står igjen. Det mest aktuelle er nettopp at barnekonvensjonens tillegg om barns klagerett ikke blir signert av norske styresmakter. Om barn opplever brudd på rettighetene sine, har de ingen steder å gå for å få en grundig og rettferdig høring. Det er forskjell på å ha rett og få rett.

Barnekonvensjonen har gjort noe med samfunnet vårt og hvordan vi ser på barn. Etter at rettighetene ble en del av norsk lov, har omtalen av barnerettighetene økt i media og i domstolen. Likevel har norske myndigheter fått kritikk for å ikke sette hensynet til barnets beste først i behandlingen av asylsøknader.

Regjeringen mener en ratifisering kan medføre en urimelig innsnevring av Norges demokratiske handlingsrom. Forpliktelse til klageordningen kan ha den konsekvens at Barnekomiteen vil kunne overprøve vedtak, inkludert lovvedtak, fattet av våre folkevalgte. Regjeringens «betenkeligheter» kan tolkes slik at de frykter at klageordningen gir Barnekomiteen for stor makt til å påvirke hvordan Norge skal vektlegge ulike hensyn, og bruke sine ressurser. Men siden Barnekonvensjonen allerede er en del av norsk lov, og Norge er forpliktet til å beskytte og oppfylle barns rettigheter, så vil klageordningen neppe medføre et mindre handlingsrom.

Barn uten klagerett. Foto: Zinkevych/ iStock by Getty Images

Siden mange ser på Norge som et foregangsland for barns rettigheter, blir regjeringens negative holdning lagt svært godt merke til, og det kan ha økt sannsynligheten for at andre land avstår fra å forplikte seg til klageordningen, noe som er sterkt beklagelig.

Framfylkingens Barnepolitiske utvalg, ved leder Hillevi Sofie Tovik, understreker at Framfylkingen har en viktig oppgave med å belyse saker som angår oppvekst og barns rettigheter. – Vi ser det som vår plikt å si ifra om denne uretten. Våre myndigheter er nødt til å snu og signere barns rett til å klage i saker som angår dem.

Derfor gjentar vi i Framfylkingen kravet vi har framsatt til alle regjeringer siden februar 2012:
Signer barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll og gi alle barn en reell mulighet til å få klaget inn sin sak til FNs Barnekomité, i saker hvor barnets rettigheter ikke er oppfylt, eller når de har blitt krenket i henhold til FNs Barnekonvensjon.

I Framfylkingen prioriterer vi alltid å sette barna først!

Med hilsen
Framfylkingens Barnepolitiske utvalg

#barnførst #allebarnervårebarn #allebarnharlikverdi

Oppdatering i nyhetene 12. mars, vedrørende hvem som skal ha ansvarsområdet for enslige mindreårige asylsøkere:

I det stille er KrF og Venstre blitt overkjørt av Høyre i en kontroversiell asylsak

UDI får omsorgsansvar for unge og enslige asylsøkere

Les noe av det vi har skrevet tidligere om den tredje tilleggsprotokollen og barns rettigheter i tidligere artikler:

Norge bør signere tilleggsprotokollen_22.02.2012

Framfylkingen ber regjeringen signere og ratifisere barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll nå!

Barn er barn og har lik verdi uansett!

20. november er barnas og Framfylkingens dag, gratulerer!

Felles debattartikkel med ABN, publisert i Klassekampen 20. november 2019

Love, not hate. Foto: Robert Jones/ pixabay.com/no.