Rapportene er skrevet av Forum for barnekonvensjonen og Barneombudet, og disse tre rapportene er et resultat av deres arbeid med å undersøke Norges oppfyllelse av barns rettigheter. På flere av områdene ekspertene har studert får Norge krass kritikk for klare brudd på artiklene i FNs Barnekonvensjon.
Bakgrunnen for undersøkelsene og rapporteringen er at Norge er pålagt å rapportere til FNs barnekomité med jevne mellomrom. Slik overvåker komiteen at alle land oppfyller FNs barnekonvensjon. Norge leverte sin femte og sjette rapport i 2016, nå suppleres den med rapporter fra Barneombudet, Forum for barnekonvensjonen og en helt egen rapport fra barn og unge selv.
Forum for barnekonvensjonen er et nettverk av organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner som er opptatt av barns rettigheter i Norge og internasjonalt. Nettverket består av nærmere 50 organisasjoner. Dette er fjerde gangen forumet levere sin egen supplerende rapport til FN.

Manglende rett til å bli hørt
Selv om rapportene er utarbeidet med ulike metoder, og er helt uavhengige av hverandre, konkluderer de alle tre likt på de mest alvorlige bruddene på barns rettigheter. Særlig det at barn verken blir hørt i individuelle saker eller på samfunnsnivå. Norge bryter dermed barnekonvensjonens artikkel 12 om retten til å bli hørt.
– Gode løsninger er helt avhengig av at barn og unge selv blir hørt og får påvirke sakene. Dessverre skorter det på gjennomføringen av dette på mange områder – samfunnet går glipp av informasjon som ville ført til bedre beslutninger, og følgende kan i verste fall bli fatale for barnet det gjelder, sier barneombud Anne Lindboe.

Det samme sier barna i sin rapport til barnekomitéen. De har spurt om lag 800 barn om sine rettigheter og hva de vil forbedre.
– Barn og ungdom opplever at det er vanskelig å bli hørt, spesielt i de sakene der rettighetene våre allerede er brutt. Dette kan være i alt fra asylprosessen til mobbesaker til å ønske å engasjere seg i politikken, sier Rauand Ismail, et av barna som har utarbeidet barnas rapport.
Barna mener selv at utviklingen går feil vei.

 

Kidza har rett!
Når en rapport om barns rettigheter skrives er det sjeldent barn selv som står bak. Det ønsket
Forum for Barnekonvensjonen sammen med Barneombudet å endre med denne rapporten.
“Kidza har rett!” er laget av en redaksjonskomité som består av syv ungdommer fra 13 til 17
år. Ungdommene ble demokratisk valgt våren 2016 gjennom en åpen utlysning og søknadsprosess,
og representerer et bredt utvalg av unge stemmer fra hele landet. Redaksjonskomiteen
har valgt navnet Jebb-utvalget.

Belyse rettighetsbrudd
I begynnelsen av oktober skal Barneombudet og Forum for barnekonvensjonen presentere sine funn for barnekomitéen i Genève. Målet med rapportene er å belyse rettighetsbruddene staten har oversett.
– Det er viktig at sivilt samfunn har muligheten til å gi FNs barnekomité utfyllende kunnskap og informasjon om situasjonen for og ivaretakelsen av barns rettigheter i Norge. Norges egen rapport reflekterer i liten grad hvilke utfordringer barn og unge står overfor, sier Thale Skybak fra Redd Barna, som leder Forum for barnekonvensjonen.
I mai 2018 er det satt av en hel dag til dialog mellom barnekomiteen og norske myndigheter. Denne dialogen resulterer i FNs barnekomités anbefalinger til Norge om hvordan barnekonvensjonen kan oppfylles på en bedre måte.
– Derfor blir våre supplerende rapporter helt nødvendige for at FNs barnekomité skal få et utfyllende bilde av hvordan det står til med barns rettigheter i Norge, sier Skybak.

Alle medlemsland i FN, med unntak av USA, har ratifisert barnekonvensjonen. Dette betyr at nesten alle barn har de samme rettighetene uansett hvor i verden de er. Likevel vet vi at barn født i ulike deler av verden har ulike forutsetninger for å overleve, være trygge eller ha en optimal utvikling.
Det er lett å tenke at barnekonvensjonen gjelder for barn i andre land enn Norge. Men den gjelder også her!
Det er dessverre ikke helt sant at alle barn i landet har det bra. Hver dag brytes barnerettigheter over hele verden- også i Norge!
Rettigheter skal i utgangspunktet være noe universelt som man har uansett tid og sted, men noen ganger kan landets lover eller praksis komme i konflikt med barnekonvensjonen. Da er det opp til politikere å finne ut hva man vil gjøre. Et eksempel på dette er at Norge vil gjøre det vanskeligere med familiegjenforening for flyktninger, men samtidig sier barnekonvensjonen at staten skal jobbe for å gjøre det enklest mulig for et barn å bli gjenforent med familien sin hvis de har blitt adskilt.

Under finner du lenker til alle tre rapportene:

Barneombudets supplerende rapport til FNs barnekomité, Barns rettigheter i Norge – 2017, kan du lese her

Forum for barnekonvensjonens supplerende rapport til Norges femte og sjette rapport til FNs komité for barnets rettigheter – 2017 kan du lese her

«Kidza har rett!» – Barnas skyggerapport til FNs barnekomité 2017 kan du lese her

Les også Barne- og likestillingsdepartementets rapport til FN:
Barnets rettigheter i Norge – Norges femte og sjette rapport til FNs komite
for barnets rettigheter – 2016

Hvis du er spesielt interessert i tematikken så kan du se lanseringen via denne lenken, alt ble live-streamet av Barneombudet under lanseringen

 

Kilder til teksten:
Press.no
Barneombudet.no
Forum for barnekonvensjonen.no
Norge må si ja til barnas klagerett/facebook
Framfylkingen.no