I Norge ble kvinnedagen markert for første gang 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo. Etter krigen er dagen blitt markert av Norsk Kvinneforbund.
Det tar noen år før kvinnedagen kommer til Norge. Det norske sosialdemokratiske Kvinneforbundet var lunkne til vedtaket i 1910, kampen for kvinners stemmerett var så godt som i mål,
og man mente man hadde viktigere ting å kjempe for sammen med sine menn.
Først i 1920, da Det norske Arbeiderparti med sitt kvinneforbund slutter seg til Den kommunistiske internasjonale, blir kvinnedagen en markeringsdag her i landet.
De første årene er markeringene nokså beskjedne: Kommunistiske husmorlag og sosialdemokratiske kvinnelag arrangerer kvinnemøter og fremmer sine politiske saker,
som for eksempel selvbestemt abort eller betydningen av å organisere seg: Etter at Kvinnefronten i 1972 tok initiativ til en større demonstrasjon i Oslo, fikk Kvinnedagen et nytt oppsving
og møtte stor oppmerksomhet og interesse. Toppen ble nådd i 1976, da antallet arrangementer ble fordoblet fra året før.
Etter Kvinnetiårets slutt og resten av 1980-årene sank mye av engasjementet.