Gratulerer med dagen! Framfylkingen vil alltid stå på barnas side!

Den siste tiden har samfunnet vært rammet av pandemien Covid-19 og det har fått store konsekvenser for alle. Barn og unge har hatt en hverdag ulik noe annet de tidligere har opplevd og mange har måtte være mer kreative enn noensinne. Det må man for å mestre de daglige forpliktelsene. Allikevel er vi som bor her i nord generelt heldige fordi konsekvensene ikke har tatt fra oss det viktigste som mat, bolig og god helse. Solidariteten har også blomstret opp, og mange har vært unormalt men prisverdig opptatt av sine medmennesker i denne krisen. Nå ber Framfylkingen innstendig om at nasjonen også vender blikket utover. Vi ber om at Norge åpner hjertedøren opp i den internasjonale solidaritetens navn. Vi må hjelpe flere!

At den norske regjeringen og storting ikke ser forskjell på å tenke langsiktig og lage akutte tiltak, er vanskelig å forstå. Man kan gjøre begge deler. Norge bør solidarisk bistå land som har overfylte flyktningeleirer og avlaste ved å ta imot flere flyktninger, og spesielt barnefamilier. Norge bør ha en beredskapsplan som skal brukes i fremtidige internasjonale kriser. Europa og Norden er best rustet til å ta imot flyktninger, både ressursmessig og klimamessig. Slik det er nå, står vi foran et historisk feilgrep ved å unngå å gi hjelp. Dette vil vi trolig vil skamme oss over senere.

Man skulle tro at å finne gode løsninger for hvordan vi kan unngå katastrofe ville være en nasjon som Norge verdig. Det virker dessverre derimot som om stortings og regjeringspolitikere synes det er viktigere å finne flest mulig argumenter for å slippe å hjelpe. Mange har nok lagt merke til at noen av de samme fremstående politikere bruker retoriske utsagn som at ‘vi skal hjelpe dem der de er’ og ‘vi venter på enighet i EU /FN om felles langsiktige løsninger ‘ og lignende. Dette oppleves både skammelig og flaut på vegne av dem som ytrer slikt, når man tenker hvilke omstendigheter flyktningene oppholder seg i nå og hva de har gått igjennom før de ble plassert i flyktningeleirene. For om de politikerne virkelig mener noe med slike utsagn, så må de bidra med å jobbe aktivt med humane tiltak som virkelig hjelper til å stoppe flyktningestrømmen.
Et viktig tiltak vil være å utarbeide en større internasjonal og langsiktig plan for å stoppe årsakene til fattigdom, menneskehandel og vestens utnytting av ressurser og utbytting av fattige lands muligheter.

Hva vi kan gjøre for å unngå en større katastrofe ville være et betimelig spørsmål nå. Å jobbe med holdningsendringer for å se på flyktningene som en ressurs og ikke som en urimelig belastning, er nødvendig og heldig for framtiden. Vi som folk må kunne ofre mer for å bedre levevilkårene internasjonalt, istedenfor å benytte oss av de godene andres fattigdom gir oss. Norges politikk gjør at det er mulig å bruke urimelig billig arbeidskraft i fattige land, importere billig eksotisk frukt, grønnsaker og andre varer som gull, mineraler og så videre. Om vi jobbet aktivt for å forstå hvordan korrupte land fungerer og bisto landene for å få slutt på korrupsjon, kunne det blitt mindre utbytting og utnytting. Hadde vi betalt mer for varer, slik at varehandelen ble rettferdig, ville flere kunne livnære seg av egen produksjon. Dette ville vært et stort skritt i riktig retning, men det virker som om dette enten er vanskelig å forstå, eller en uvilje til å iverksette det som skal til. Disse politiske spørsmålene må man jobbe med parallelt med at man inngår akutte og kortsiktige løsninger for å unngå ytterligere katastrofer i flyktningeleirene. At flyktninger er en ressurs der de blir tatt imot er faktabasert, de har som oftest flyktet fra et sted der det ikke er bruk for dem eller de ikke har rettigheter. Flyktninger vil gjerne bidra om bare de får slippe til.

En hel generasjon barn har de siste månedene gått glipp av sin utdanning, deler eller hele, i tillegg til alt annet de ikke får tilgang på for å ha en god barndom. Dette er særdeles bekymringsfullt og lover dårlig for verdenssamfunnet på sikt. Det hjelper ikke å si at man på sikt skal bli enige om gode løsninger. Hjelpen må komme NÅ.

Om vi kan og har evne til å bidra er det bedre å hjelpe noen, enn å ikke hjelpe idet hele tatt.

Internasjonal solidaritet vil alltid gi oss et bedre verdenssamfunn for alle, noe som framtidens generasjoner vil høste frukter av.

Alle barn er våre barn!

Uttalelse i forbindelse med 1. mai og kamp for barns rettigheter internasjonalt.
Fra sentralstyret i Framfylkingen ved generalsekretær Tonje Tovik