Årets tema for den internasjonale dagen mot barnearbeid er å styrke sikkerhet og helse blant unge arbeidere og å utrydde barnearbeid. Temaet er del av en kampanje som de to organisasjonene The World Day Against Child Labour (WDACL) og The World Day for Safety and Health at Work (SafeDay) har gått sammen om å promotere.

Les mer om temaet på den dagsferske nyhetsartikkelen på ILO sine nettsider

Over halvparten av barnearbeiderne jobber med farlig arbeid. Det kan for eksempel være gruvearbeid eller arbeid med maskiner og farlige, kjemiske stoffer. Mange barn blir funksjonshemmet fordi de blir tvunget til å arbeide mens de er små. I India er det gjort en undersøkelse som viser at barnearbeiderne er kortere og tynnere enn de jevnaldrende som går på skolen.

Film: Barnearbeid under farlige forhold

Mange barn som jobber i jordbruket bruker giftige insektmidler og plantevernmidler. Det er mye farligere for barn enn for voksne og kan føre til kreft og andre skader. På byggeplasser blir også barna utsatt for farlige stoffer, som for eksempel asbest. De må ofte vri kroppen i vanskelige stillinger lenge av gangen og kan få ødelagt ryggsøylen. Mange ødelegger kroppen på å bære for tungt.

FNs Barnekonvensjon
Barn skal beskyttes av FNs barnekonvensjon. Artikkel 32 gir alle barn vern mot å utbyttes gjennom arbeid: Barnet har rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid, og mot å utføre arbeid som kan svekke utdannings- eller byutviklingsmulighetene. I Norge er heldigvis barnearbeid et tilbakelagt stadium. Arbeidsmiljøloven beskytter barn og ungdom både mot farlig arbeid, for mye arbeid og for ensidig arbeid. I tillegg gjør den obligatoriske skolegangen her at det ikke er mulig å starte i ordinært arbeid før etter avsluttet grunnskole.

Barnekonvensjonen gjør statene ansvarlige
I barnekonvensjonens artikkel 35 gjør statene pliktige til å sikre alle barn ved å gjennomføre tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til ethvert formål og i enhver form. Dette tas videre i artikkel 36 hvor statene gjøres ansvarlige for å beskytte barnet mot alle former for utnyttelse som er skadelig for barnets velferd.

Kampen mot barnearbeid er en del av FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål 4 sier at en god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv, og slår fast at alle jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning, og at den skal være gratis.
Barn utsatt for barnearbeid går glipp av skolegang, helse og en trygg fremtid. En del mister også livet. De arbeider ofte under farlige arbeidsforhold med lange arbeidsdager. Mange blir utnyttet og får lite eller ingen betaling for det de gjør.
Mål 8 om anstendig arbeid har blant annet som mål å treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid forbys og avskaffes, herunder rekruttering og bruk av barnesoldater, samt avskaffe alle former for barnearbeid innen 2025.

Konvensjon mot barnearbeid

Et stort antall av verdens land har ratifisert den internasjonale avtalen mot de verste formene for barnearbeid (ILO-konvensjon 182) og avtalen om minimumsalder for ansettelser (ILO-konvensjon 138).

To nye ILO-rapporter viser at over 40 millioner mennesker var i 2016 offer for moderne former for slaveri, og 152 millioner barn var offer for barnearbeid. Rapportene ble lagt frem for FNs generalforsamling den 19. september.

Moderne slaveri er en fellesbetegnelse for tvangsarbeid, gjeldsslaveri, menneskehandel, tvangsekteskap og andre former for slaveri. ILO-rapporten Global Estimates of Modern Slavery fokuserer på tvangsarbeid og tvangsekteskap, og viser at henholdsvis 24,9 og 15,4 millioner mennesker er offer for disse formene for moderne slaveri.

Nå står kampen for å bedre livene til de mange millioner barn i andre land som lider under de økonomiske forholda og systemene som utnytter barns arbeidskraft eller ser gjennom fingrene med at barn holdes i slavelignende og fornedrende arbeidsforhold. Våre valg og vaner kan gjøre en viktig forskjell.

Det kan være kompliserte grunner til at barn arbeider
Mange barn blir tvunget til å arbeide på grunn av fattigdom. Foreldrene er avhengige av at barna også tjener litt for at familien skal overleve. De fleste ønsker ikke at barna deres skal jobbe. Noen barn må arbeide fordi en eller begge foreldrene er døde. Barn får ofte jobber som voksne ikke vil ha. Arbeidsgiverne ansetter barn fordi de er billige og ikke tør å protestere hvis de blir behandlet dårlig.

UNICEF hjelper barnearbeiderne

UNICEF jobber med å hjelpe familier til å få mulighet til å sende barna sine på skolen i stedet for å jobbe. Det er umulig å stanse alt barnearbeid med det første fordi familier er avhengige av at barna jobber for å overleve. Mange barn ville få det verre hvis de mistet jobben sin, og da er det beste å sørge for at de får det bedre på jobben i første omgang. Mange steder støtter UNICEF en deltidsskole for barnearbeidere. Det betyr at barna får gå på skole et par timer hver ettermiddag ved siden av jobben. UNICEF passer også på at myndighetene lager lover som beskytter barna og at lovene følges.

Vi kan alle bidra til en bedre framtid

Gjennom å støtte de som arbeider aktivt med tiltak som er rettet mot barnearbeid, og gjennom å holde fokuset oppe på kampen mot utnytting av barn, kan vi alle bidra til en bedre framtid. Hvis vi støtter opp om det andre bærekraftsmålet som er å utrydde fattigdom innen 2030, vil vi også gjøre et avgjørende grep mot barnearbeid. Vi må bli bevisste verdensborgere, vi må tørre å stille kritiske spørsmål og å sette krav! Som forbrukere kan vi, og skal vi, være våkne og stille spørsmål om underleverandører som produsentene og butikkene benytter seg av.

På sikt ønsker vi at alle barn skal slippe å jobbe, men fram dit må verden oppfylle målet om å utrydde sult og fattigdom og gi alle et godt grunnlag å leve for. I mellomtiden er det viktig at alle som må jobbe for å overleve arbeider under gode forhold og i trygge omgivelser.

Hovedmålet er uansett at alle former for barnearbeid skal bli noe vi kun leser om i historiebøkene våre!

Helt til slutt runder vi av med en kortfilm fra Dagbladet som viser hvordan fredsprisvinner Kailash Satyarti reddet over 80.000 barn fra slaveri. Dagbladet fulgte med på en av aksjonene mot en hemmelig tekstilfabrikk i New Dehli i 2014. Video: Line Fransson/ Nina Hansen