Barnekonvensjonen er et sett av egne rettigheter spesielt myntet på barn. Den gjelder alle under 18 år og under alle forhold – både i krig og fred – og skal sikre barn en meningsfylt og trygg barndom og tilrettelegge for et rikere liv som voksen. Barn er en sårbar og utsatt gruppe, og selv om alle menneskerettighetskonvensjoner også gjelder barn så FN likevel et behov for en klargjøring av hvordan rettighetene skal anvendes overfor barn. Norge ratifiserte konvensjonen 8. januar 1991. Høsten 2003 ble barnekonvensjonen med de to tilleggsprotokollene en del av norsk lov.

I 2011 vedtok FNs generalforsamling en tredje tilleggsprotokoll som gir barn som ikke får sine rettigheter oppfylt en individuell klagemulighet til en internasjonal instans. Tilleggsprotokollen åpner for at ethvert barn får mulighet til å klage inn brudd på konvensjonen til FNs Barnekomité. Det betyr at barn eller deres representanter, og som mener at de ikke får sine rettigheter oppfylt, selv kan fremme en klage i land som har signert protokollen. Der barn tidligere måtte fremme sine klager på brudd av barnekonvensjonen til organer som ikke hadde spesiell kompetanse på barns rettigheter, er det nå FNs Barnekomité med sin spisskompetanse på barns rettigheter som får ansvar for å behandle klagene.

Klagemekanismen styrker barn som egne rettsobjekt, med egne selvstendige rettigheter. Tilleggsprotokollen er dessverre fortsatt ikke signert av norske myndigheter. Stater som ratifiserer barnekonvensjonen forplikter seg til å beskytte og sikre barns rettigheter og stå til ansvar overfor det internasjonale samfunn, representert ved FNs barnekomité. Det er derfor så viktig at Norge, som allerede er et foregangsland på barns rettigheter, går foran med et godt eksempel og snarest signerer protokollen. Signaleffekten av å signere tilleggsprotokollen er stor. Signaleffekten av å ikke signere er dessverre enda større. Det forteller verdens land at klagerett er noe barn ikke fortjener.
Barn i Norge har i all hovedsak en god og trygg barndom, nettopp i tråd med FNs barnekonvensjon. Her er det gratis skole, en god barnehelsetjeneste og store framtidsmuligheter for de aller fleste. Likevel er det mange barn også i Norge som ikke opplever den hverdagen konvensjonen legger opp til, og dette er spesielt urovekkende – konvensjonen er som nevnt en del av norsk lovverk siden 2003.
100 000 barn i Norge lever i familier som ikke har råd til å gi dem den hverdagen og de opplevelsene de fleste av oss ser på som en del av oppveksten: de holder seg unna fellesskapsarenaer som idrett og barneselskaper fordi de ikke har penger til «inngangsbilletten», og de har ikke noen spennende historier å fortelle etter feriene. Disse barna klager ikke over mangel på penger, men de føler seg utestengte fra de sosiale arenaene vi tar for gitt i vårt samfunn. Det er ensomheten de trekker fram for å beskrive sin egen barndom.
Det er derfor uforståelig at norske myndigheter ikke har kommet lengre i arbeidet med å tilrettelegge barndommen bedre for alle barn. Det er lite sannsynlig at alle barn får like økonomiske vilkår, men det er mulig å gjøre barns hverdag mindre avhengig av sine foreldrenes økonomi. Dette kan gjøres ved å gjøre flere av barns arenaer og opplevelser «pengefrie».

Framfylkingen har i 82 år vært en tobeint organisasjon og forsøkt både å lage gode aktiviteter for barn og familier og samtidig være en høyttaler for barns sak. Dette vil vi fortsette med i åra som kommer.

For oss er barnekonvensjonen så viktig at den er innbakt i vår formålsparagraf: «Framfylkingen er en demokratisk organisasjon som bygger på prinsippene i FNs konvensjon om barns rettigheter, og har ansvar, fellesskap, opplevelse og toleranse som grunnlaget for virksomheten.
Framfylkingen vil bidra til aktiviteter på barn, ungdom og familiens premisser. Det er et mål at alle generasjoner utfører aktiviteter i fellesskap. Framfylkingen legger vekt på at barn og voksne har felles aktiviteter. Dette gjør vår organisasjon unik.» Gratulerer med dagen til alle barn!

Kurt R. Frantzen,
Generalsekretær i Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon