1.mai 2009. Kurland Framlag samler seg for toget fra Lillestrøm Torv.

Alle har rett til en trygg barndom!

Gratulerer med dagen! Hvorfor feirer vi 1. mai?

1.mai er ikke bare de voksnes internasjonale solidaritetsdag, men også barnas mulighet til å si ifra om hva vi synes er viktig. Er du misfornøyd med skolen din? Har du lyst til å spille mer teater? Synes du det er urettferdig at det er så mange fattige barn i verden? Skal toget eller bussen komme oftere eller males rosa? Uansett hva det er du har lyst til å fortelle andre, du kan si det på 1. mai!

Barn i krig
Derfor er det aller første vi vil snakke om i dag barn som vokser opp med krig. Når jeg ser på TV og bilder fra krigen i Syria eller Afghanistan tenker jeg på hvor redd jeg hadde vært hvis jeg hadde bodd der! Men jeg vet ikke om de som starter kriger tenker så langt. Barn er de som lider aller mest i kriger, likevel ser eller snakkes det ikke om dem når vi snakker om krig. I følge FN finnes det 250 000 barnesoldater. De blir kidnappet eller lurt inn i hæren, og de sloss på vegne av voksne for saker de ikke selv vet noe om.

Barn på flukt
På grunn av krig og katastrofer er det i dag mange millioner barn på flukt verden rundt.
Det vanskeligste problemet som enkelte barn i Norge i dag opplever er hvilke rettigheter nyankomne barneflyktninger har. I Norge har vi skrevet deler av FNs barnekonvensjon inn i grunnloven vår, og opplæringsloven sier at alle barn har rett til opplæring. Kommunen der et barn bor har plikt til å gi skolegang til alle barn som har oppholdt seg i Norge i noen uker. De aller fleste barn som kommer vil få varig opphold, og Framfylkingen mener derfo at det beste er at alle flyktningbarn i skolealder som ankommer Norge får skolegang fra dag en.
Norge har ennå ikke gitt barn en egen klagerett når spørsmålet om de kan få bli her skal avgjøres. Det er på tide at Norge følger FNs anbefaling og gir barn en egen klageadgang i saker som angår dem. Det er urettferdig at barnas framtid ikke ses på som en egen sak.

Vi sier nei til mobbing
Det største «hverdagsproblemet» for norske barn i dag er mobbing. 60 000 barn i norske skoler svarer at de jevnlig utsettes for plaging eller mobbing. Sånn skal ikke barn ha det! Den beste måten å forebygge mobbing på er ved å skape vennskap og forebygge ensomhet. Alle voksne har et ansvar for å hjelpe alle barn med å få venner og å bli sett som den de er. Norsk folkehjelp har igangsatt en egen inkluderingskampanje som kalles «Folkevenn». Flere steder er framlag med på å gjennomføre denne aksjonen, og det oppfordrer vi alle til å gjøre. Også Røde kors ungdoms «Vær litt kompis» er gode eksempler på hvordan vi kan bidra til å skape et inkluderende miljø. Dette gjelder både tilflyttere og nyankomne flyktninger. I Framfylkingen lages det «møteplass for alle» i mange lag for å gjøre det enklere å bli kjent med andre og skape arenaer for vennskap og samhold lokalt. Alle velkomne til å bli med oss!

Barnefattigdom
Det er en skam og et stort problem at 85 000 barn i Norge vokser opp i «barnefattigdom». Dette vil si at disse barna ikke kan være med på aktiviteter og tiltak i sitt nærmiljø som de fleste av oss andre tar som en selvfølge. Barna dette gjelder sier selv at det verste er at de blir ensomme og venneløse når de ikke kan være med på det andre barn gjør. Framfylkingen ønsker at det norske samfunnet skal organiseres slik at det ikke er tykkelsen på lommeboka til mamma og pappa som skal avgjøre om du har en god oppvekst. Derfor må kommunene sørge for at flest mulig offentlige tilbud er gratis for barn og unge og støtte frivillige lag og foreninger slik at det ikke blir så dyrt å delta i populære aktiviteter. Barnetrygden har ikke økt på over 20 år, det betyr at barnetrygden i virkeligheten er mye mindre verdt i 2016 enn i 1996. I Framfylkingen forsøker vi å gjøre de fleste aktiviteter gratis for hele familien.

Kjøpepress og kroppsfokus
Dagens samfunn preges av et enormt kjøpepress. Dette presset føles veldig tøft for mange barn og unge. Det gjør det vanskeligere å være seg selv og ta egne valg for framtida. Vi påvirkes av dem som ønsker at vi skal bruke penger og tid på å kjøpe deres varer, og det verste ved kjøpepresset er at barndommen i veldig stor grad blir seksualisert, det vil si at barn blir presset til å kle seg som voksne og at kravet til et sexy utseende også rammer barn. Mange barn og ungdommer sliter og får psykiske vansker på grunn av dette presset.
Vi ønsker at barn og unge skal slippe å vokse opp med et slikt kroppspress. Voksne har rett og plikt til å hjelpe barn med å takle dette presset. Klasserommet er det stedet der alle barn møtes, det gir lærerne et spesielt stort ansvar for å styrke verdier som ikke preges av dette mote- og kjøpepresset. Foreldre må ta ansvar for sine egne barn og støtte denne kampen.

Barnearbeid
Mer enn 150 millioner barn i verden mellom 5 og 14 år er i arbeid. Unger blir fratatt en god om meningsfull barndom for at voksne skal tjene penger. Det er ikke mangel på voksen arbeidskraft som fører til at barn utnyttes i lange arbeidsdager og helsefarlige arbeidsmiljø, men at barn er en billig arbeidskraft og enkle å utnytte om ikke noen sier ifra og hever stemmen for disse barna. Ett av de viktigste virkemidlene i kampen mot barnearbeid er å satse på skolegang og at skolen skal være gratis for alle i hele verden. Derfor er det viktig at vi som har mulighet ikke lar noen glemme disse barna og kjemper for at også de skal få en lykkelig barndom med skolegang og lek.

Barn og skole
Skal skolen bli leksefri? Dette spørsmålet ble diskutert på Framfylkingens barnekonferanse i 2015. I avstemningen var deltakerne delt på midten. Skolen er barnas arbeidsplass, og derfor er det viktig at denne diskusjonen fortsetter. Når vi er på skolen må vi klare å konsentrere oss. Det er vanskelig i mange klasserom i dag. Grunnen er ofte svært dårlig luftkvalitet. Voksne har en lov som beskytter dem mot dårlig arbeidsmiljø. Det har ikke skolebarn. Bare se på hvor trangt mange barn sitter i klasserommet i dag! Framfylkingen ber politikerne lage en bestemmelse som sikrer arbeidsmiljøet like godt for barn som for voksne.

Unge og demokrati
Barn og unge føler ofte at vi ikke blir hørt og at det vi sier ikke blir tatt seriøst. Vi har mange sterke meninger, og vi vil at våre meninger skal lyttes til. Vi vet for eksempel bedre enn voksne hvordan det er å gå på falleferdige skoler, vi vet bedre enn de voksne hvordan det er å ikke ha en ungdomsklubber å gå til. Vi vil at voksne skal ta elevråd og ungdomsråd på alvor. Framfylkingen støtter barneombudets argumenter for å gi stemmerett til 16 åringer. Om 16-åringer får stemmerett må politikerne ta mer hensyn til hva ungdom mener om samfunnet.
Takk for oppmerksomheten – Gratulerer med 1. maidagen!