Tre barn fra Framfylkingen stilte opp som barnereportere, deres oppgave var å stille makthavere spørsmål for å belyse barns perspektiv i aktuelle samfunnsspørsmål. Det var Alin Sulaimani (16) fra Kurland framlag, Calvin Bakken (8) fra Indre Østfold framlag og Tiril Sten-Bjørkli (12) fra Hadeland framlag som ble valgt til denne jobben. Det ble også valgt en vara barnereporter i tilfelle noen av de tre ble forhindret, det var Lucy Spro Beckstrøm (10) fra Fredrikstad framlag.

Det var tre makthavende som stilte opp på arrangementet vårt, Mona Nilsen (Ap) medlem av Familie- og kulturkomiteen, Marit Knutsdatter Strand (Sp) første nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen, og sist, men ikke minst Norges nye Barneombud, Mina Gerhardsen.

Barna stilte tolv spørsmål innenfor de tre temaene krig, fattigdom og likestilling. Barna fikk mange gode svar på spørsmålene sine, men det ble selvfølgelig også noen typiske «politikersvar», der det svares mye uten at det egentlig svares. Det ble litt utdeling av skyld til andre deler av systemet.

Men barnereporterne ble tatt på alvor, de tre makthaverne anerkjente at dette var viktig for barna, og de tok seg tid til å svare ut spørsmålene deres. Marit Knutsdatter Strand fra Sp takket også barna for ett av spørsmålene, om barn i krigsherjede land og hva myndighetene gjør for dem. Marit understreket hvor bra hun synes det var å få dette spørsmålet og hvor viktig det er at barna er opptatt av dette.

På spørsmål om hvorfor ikke alle barn tilbys gratis og sunn mat i løpet av skolehverdagen, takket Barneombudet for at dette spørsmålet ble tatt opp. For det er viktig med mat når en skal være mange timer på skolen og lære mye nytt hele tiden. Det er slett ikke sikkert de voksne som er ute i arbeidslivet hadde klart en hel arbeidsdag uten tilgang på skikkelig lunsj.

Tre kvarter var satt av i LO sitt program under Arendalsuka til Barndomstolen i vår regi. Et nytt konsept og en ny arena for oss, men det er absolutt noe som frister til gjentagelse. Konseptet har vi fått fra vår søsterorganisasjon i Sverige, Unga Örnar. Der har de med hell arrangert Barndomstolen i flere år under Almedalsveckan, som tilsvarer vår Arendalsuka.

Prosessen med å få dette prosjektet i havn er det flere som har vært involvert i, men det er Åsta Rohmann som har vært prosjektleder. Det var generalsekretæren vår sin idé at vi skulle ta Barndomstolen hit til landet, og hun har vært tett på prosjektet hele veien fra idéen.

Åsta startet forberedelsen i god tid før Barnas Landsmøte på forsommeren. Under BLM jobbet delegatene med temaer til Barndomstolen, og lærte mer om konseptet. Temaene det skulle jobbes videre med ble valgt ved avstemming, og krig og fattigdom fikk et overveldende flertall. Deretter fikk likestilling tredje flest stemmer og ble valgt. De som ville være barnereportere stilte sine kandidaturer til valg, hvor de alle var oppe på talerstolen og fortalte hvorfor nettopp de burde velges. Deretter ble det gjennomført et demokratisk valg, med hemmelig stemming, før de tre med flest stemmer ble tildelt rollene som barnereportere.

Med de tre barnereporterne på plass, var det nå å forberede seg på selve jobben. Midt i sommerferien møttes de tre og holdt workshop med Åsta på kontoret vårt. Her utarbeidet de spørsmålene sine, og hadde gjennomkjøringer og øvde seg. Barnereporterne var også flinke til å holde kontakt over telefon, og øvde sammen og hver for seg. De var også hverandres heiagjeng.

Da dagen var der ble det for noen en litt hektisk start. Transport som ikke gikk som den skulle og noen hektiske morgentimer. Men alt gikk sømløst sammen til slutt, og når barnereporterne skulle på scenen foran makthaverne og publikum var alle på plass og klare.

På scenen var det satt fram tre små barnestoler, sånne litt typisk for barnehager. Scenen for øvrig var pent dekorert med våre bannere. Åsta presenterte hva som skulle skje. Barna ble introdusert og satt seg på stolene. Deretter ble de tre voksne presentert. Når Barndomstolen ble satt, byttet barna og de makthavende plasser, slik at de voksne måtte sette seg på de altfor små stolene, mens barna stod oppreist, klare for å fyre av sine spørsmål. Da fikk de kjenne på hvordan det er å være liten, slik barna alltid gjør.

De tre kvarterene som var satt av til Barndomstolen gikk unna i en fei, engasjementet var på topp og spenningen lå i lufta. Antageligvis var dette spennende for de voksne også, ikke bare for barna, for dette var ikke en hverdagssituasjon for dem heller. Barn vet best hvor skoen klemmer, de er selvsagte eksperter på barndom for de lever midt i den.

Selv om det var et godt publikum til stede, burde det vært tre ganger så mange der. Vi vet det er tett program under Arendalsuka, men når barn intervjuer de makthavende kan man tenke at det i seg selv burde være interessant. – Det virker som mange i miljøet rundt oss ikke helt forstår hva Framfylkingen, og våre unge medlemmer, egentlig driver med. Her må vi gjøre en jobb for å bli tydeligere og forstått, sier Åsta Rohmann.

Åsta, sier videre at den utviklingen hun har sett i barna fra de presenterte seg på Barnas Landsmøte og stilte kandidatur, til de gjennomførte Barndomstolen var stor. – Det er utrolig hvor trygge de ble på seg selv og prosjektet, og hvor utrolig dyktige de alle var i rollen sin. En rungende applaus til våre samfunnsengasjerte unge medlemmer som ga av seg selv for oss, og andre barn denne tirsdagen i august. Vi er stolte, barna leverte som bare det, så dette ga oss skikkelig mersmak. En erfaring videre i livet både for oss som organisasjon og for barna våre.

Hvis du ønsker å lese spørsmålene barna stilte under Barndomstolen så finner du dem her.

Her finner du plakaten vi presenterte oss med før og under Arendalsuka.

_{Tekst: B.Kalvik Foto: Framfylkingen, der ikke annet er oppgitt under bildet.}