Trude tenkte det var best å slå til på den siden det ellers kunne bli veldig lenge å vente og som tenkt så gjort. Da var det bare å begynne å glede seg til midten av mai.
Alle sørget for å holde trygg og god avstand til hverandre
Så kom koronaen og alt ble lagt på is, og turen den så ut til å henge i en tynn alpakkaulltråd.
Heldigvis så lempet myndighetene på restriksjonene, og siden dette er en utendørsaktivitet med gode muligheter for trygg avstand og nok luft så var dette en aktuell aktivitet igjen. Dermed var det en forventningsfull gjeng på tjuefem personer som møttes på Smedsrud gård for å bli kjent med disse uvanlige dyrene og ta dem med ut på vandring.
Koselig med alpakkaer på tur
Bjørn tok imot og viste gjestene rundt på gården og fortalte mye om dyrene der. Det var ikke en alpakka til hver, men det var med tolv stykker så alle fikk god anledning til å holde en. Turen gikk over eng og gjennom skog, det var variert terreng men ikke for krevende. Trude hadde fått utdelt Martin, og han var en ledertype som aller helst ikke ville ha noen forbi seg på turen. Hvis noen prøvde å gå foran han så prustet han og dro på litt ekstra, Martin ville gå først og lede vei han! Inne i skogen var det også en flott leirplass og der ble det en kort pause.
Bjørn, eier og turguide, delte sin kunnskap om dyrene med gjestene under alpakkavandringen
Bjørn, alpakkaguiden, hadde mye å lære bort om alpakkaen og hvorfor de hadde valgt å satse på disse for mange år tilbake. Det unge ekteparet Alexandra og Bjørn har begge drevet med alpakkaer på hvert sitt hold før de fant tonen privat og slo sine flokker sammen i 2018. Først og fremst er det for den fantastiske ulla dyrene produserer, men siden alpakkaer generelt er sosiale og trivelige dyr startet de opp aktiviteter rundt dyra på gården som et «biprodukt», noe gjestene var glade for.
Selv for en liten alpakka kan den norske våren bli litt kjølig…Marius var bare en uke gammel han
Alle fikk hilse på den skjønne lille alpakkaen Marius som bare var en uke gammel. Han var en skikkelig skjønning, myk og god, det var de forresten alle sammen. Alpakkaene var myke, morsomme, kosete og veldig snille, de var rett og slett noen herlige turkamerater, så gøyale.
Framlaget hadde med drikke og grillmat, så etter turen ble det grilling og kos etter beste evne i det litt småkjølige været. Uansett så var det godt med mat etter utflukten, og alle var enig i at dette hadde vært en spesiell og innmari artig aktivitet. Det var skikkelig godt å være sammen igjen også, godt å se framkameratene sine igjen.
Selv de mest barske gutta falt for alpakkaens sjarm
