Syv av ti plagg som selges i norske klesbutikker er sydd i verstingland!

I sommer har indeksen over arbeideres rettigheter, Global rights index, blitt publisert. Den store undersøkelsen gjennomføres årlig av International Trade Union Confederation (Ituc). Framtiden i våre hender har fulgt opp med en større gjennomgang av hvor klær som selges i Norge blir produsert, resultatet er tankevekkende og trist.

Kilder: www.framtiden.no og www.klassekampen.no

 

Global rights index:
• Laget av International Trade Union Confederation (Ituc)
• Indeksen kommer ut hvert år, og rangerer arbeidernes rettigheter i hvert land på en skala fra en til  fem.Landene i kategori fem har ingen garanti av rettigheter for arbeiderne.
• Ituc opererer også med en «fem+»-kategori, der land som systematisk ignorerer arbeidernes rettigheter havner.
• I bunnkategorien 5 finner vi land som Kina, Bangladesh, Tyrkia, India, Pakistan, Vietnam, Kambodsja og Indonesia. Dessverre blir svært mange klær importert til Norge fra nettopp disse landene.


Fra klesindustrien. Foto: Pixabay

Framtiden i våre hender
Framtiden i våre hender har analysert tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og funnet ut hvilke land klærne på det norske markedet kommer fra. De viktigste eksportlandene er Kina, Bangladesh, Tyrkia, Malaysia, India, Pakistan, Vietnam, Kambodsja, Thailand og Indonesia. De ti nevnte landene produserte samlet rundt 60 000 tonn klær til det norske markedet i 2017. Det tilsvarer 78 prosent av alle klær (målt i tonn) som ble importert til Norge.

– Alle disse landene kommer svært dårlig ut på ITUCs rettighetsindeks, det vil si at faglige rettigheter brytes mer eller mindre systematisk, sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender.

Framtiden i våre henders undersøkelse viser følgende hovedtrekk:
Kina, Bangladesh og Tyrkia, som alle plasseres i bunnkategorien av ITUCs indeks, produserte alene 61 prosent av alle klær, målt i tonn, som ble importert til Norge sist år.

I 2017 ble det importert 77 601 tonn klær til Norge til en verdi av ca 20,9 milliarder kroner

Alle de største klesaktørene på det norske markedet produserer i Bangladesh. Dette gjelder Varner gruppen (med blant annet kleskjedene Cubus, Carlings, Dressmann og Wow), Voice, H&M, Lindex, KappAhl, Gina Tricot og Bestseller. Bangladesh er kjent for å ha et svært lite fagforeningsvennlig klima, minstelønna er den laveste i Asia, nesten ingen fabrikker har kollektivavtaler, arbeidsdagene er som regel lange, svake eller ingen ansettelseskontrakter og sosiale goder, slik som barselpermisjoner og lønn under sykdom.


Industrisymaskin på en fabrikk. Foto: Pixabay

Vietnam er i en positiv utvikling
I Vietnam har derimot respekten for arbeidernes rettigheter, ifølge ITUC, blitt noe bedre det siste året. – Slike positive tendenser trengs i en verden der klesproduksjonen i høy grad legges til land hvor arbeiderne blir undertrykket, sier Leffler.

– Samtidig ser vi at flere og flere selskaper ofte har større makt og påvirkningsevne enn de hevder å ha. Vi oppfordrer klesaktører som har produksjon i Vietnam til å bruke denne makten til å styrke arbeidernes rettigheter.

Les mer om funnene Framtiden i våre hender har gjort på deres nettsak, der er det også lenker til flere av resultatene.

På hjemmesiden til Framtiden i våre hender finner du også mange saker om samme og lignende tema.

Klassekampen har også fulgt opp undersøkelsen og saken, det kan du lese mere om via denne lenken til Klassekampen.